Stil- og kulturhistorie
I stil, kunst- og kulturhistoriens tegn møttes Kulturringens lærlinger på Norsk Folkemuseum en solrik dag. På forhånd var det planlagt en omvisning med hovedfokus på håndverk i forskjellige tidsepoker
Norsk Folkemuseums samlinger viser kulturskatter fra dagliglivet fra 1500-tallet og frem til i dag. Vi skulle få se alt fra gårdstun på landsbygda til byens småhusbebyggelse og leiegårder.
På stien opp til Gol stavkirke kjente vi lukten av tjære fra kirken som opprinnelig er fra 1200-tallet. Vel innenfor tok det litt tid før vårt mørkesyn var på plass, men da kunne vi beskue det flotte håndverket som var gjort ved utskjæringer og staver, som legger grunnlaget for stavkonstruksjonen med bærende staver i hjørnene og frittstående rundt midtrommet. Stavkirken ble flyttet fra Gol rundt 1880, bare 1/3 av orginalmaterialene var inntakt, men sporetter det som manglet fantes i delene og kirken kunne restaureres. Kirkehistoriens svigninger gjennom 700 år gjorde at mye ble forandret på og det kom til – gallerier, vinduer, benker og prekestol.
Innslag av luthersk kirkekunst er bevart – veggmaleriene i kor og apsis er fra 1652.
Enerhaugen var en av Christianias – senere Oslos – østligste forsteder som vokste fram etter 1814. På 1700-tallet var det noen usle husmannsplasser på haugen, som hørte under Oslo Ladegård. I 1801 var det i følge folketellingen bare noen få fattige familier der – 22 personer. Etter at trelasthandler Jørgen Young i 1815 kjøpte haugen, begynte utparselleringen, og i 1833 var befolkningen kommet opp i 850 personer.
Fra midten av forrige århundre ble forholdene på Enerhaugen relativt bedret, men samtidig økte folketallet. I 1880-årene bodde det ca 1800 personer på Enerhaugen, svært mange av dem i små, en-etasjes hus. De fleste husene var bygd av tømmer eller planker. Veggene kunne bli stående uten panel i mange år, men etterhvert fikk husene både ytre og indre panel. Mange hus hadde bare ett rom og kjøkken. Var det flere rom, bodde det som regel en familie på hvert rom mens kjøkkenet var felles. På loftet kunne det være innredet kvistværelse. Det var heller ikke uvanlig å ta inn losjerende. Bebyggelsen på Enerhaugen var i stor grad uforandret fra århundreskiftet og fram til de gamle husene ble revet ca 1960.




«… malerhåndverket er et av de vanskeligste, mest misbrukte og mest misforståtte av alle håndverk. Fordi ‘det er ingen sak å male’. Fordi folk tror de er malere». På Folkemuseet er det malemester Kristoffer Bjørn-Hansen som tar vare på gamle maleteknikker og restaurerer slik det opprinnelig var.
Ingrid Lamark tok oss med på en spennende omvisning og historie fra 1200-tallet og frem til i dag
OBOSGÅRDENLeiegården fra Wessels gate 15 ble revet i mars 1999 og ble i det ytre gjenoppført på Norsk Folkemuseum i 2000-2001. Gården ble byggemeldt i 1865 og bygningen var i tre etasjer, ytterveggene av kalkmurt teglstein i 1½ steins tykkelse, utvendig pusset med kalkpuss og malt med kalkmaling.
Obos-gården har blitt inredet med leiligheter fra de siste 130 årene. Leiligheten «Teak, tv og tenåringer » fra 1965, viser sentrale trender i tiden: Teak som dominerer møbelmoten; TV-en som får sitt gjennombrudd (7000 lisenser i 1960, 400 000 i 1965!) og endrer både hjeminnredning og sosialt liv; og tenåringskulturen som for alvor «tar av».
Denne leiligheten består av stue/spisestue, barnerom/arbeidsrom (for mor), soverom, gutterom (tidligere pikeværelse), gang og kjøkken, (do i trappa er ikke rekonstruert).
Avslutningsvis var vi tilbake til de gamle stuene, som også viste maling og dekor brukt på interiør. Husene på museets Numedalstun er fra før Svartedauden rundt 1350.
Kulturringens lærlinger takker Norsk Folkemuseum for en tilrettelagt og inspirerende undervisning om gamle håndverksteknikker og byggeskikk.
Kilder hentet fra http://www.norskfolkemuseum.no
Bilder: Kulturringen/Unni Kjus/www.handverk-design.no