Stil- og kulturhistorie

I stil, kunst- og kulturhistoriens tegn møttes Kulturringens lærlinger på Norsk Folkemuseum en solrik dag. På forhånd var det planlagt en omvisning med hovedfokus på håndverk i forskjellige tidsepoker

Norsk Folkemuseums samlinger viser kulturskatter fra dagliglivet fra 1500-tallet og frem til i dag. Vi skulle få se alt fra gårdstun på landsbygda til byens småhusbebyggelse og leiegårder.

IMG_0233

GOL STAVKIRKEIMG_0256

På stien opp til Gol stavkirke kjente vi lukten av tjære fra kirken som opprinnelig er fra 1200-tallet. Vel innenfor tok det litt tid før vårt mørkesyn var på plass, men da kunne vi beskue det flotte håndverket som var gjort ved utskjæringer og staver, som legger grunnlaget for stavkonstruksjonen med bærende staver i hjørnene og frittstående rundt midtrommet. Stavkirken ble flyttet fra Gol rundt 1880, bare 1/3 av orginalmaterialene var inntakt, men sporetter det som manglet fantes i delene og kirken kunne restaureres. Kirkehistoriens svigninger gjennom 700 år gjorde at mye ble forandret på og det kom til – gallerier, vinduer, benker og prekestol.

IMG_0244

De høyreiste portalene mot vest og sør har rike utskjæringer med sammenfiltrede drager og plantemotiver. I det svake lyset fra gluggene øverst mot taket skimter man bare såvidt de utskårne hodene øverst på midtrommets staver.  I koret er flere runeinskrifter og bilder risset inn i, bl a Fadervår skrevet på latin. Ristningene synes å være gjort samtidig med byggingen av kirken.

IMG_0251

Innslag av luthersk kirkekunst er bevart – veggmaleriene i kor og apsis er fra 1652.

IMG_0252 IMG_0254

GAMLEBYEN   IMG_0282

Det eldste huset i «Gamlebyen» er bindigsverksbygningen fra Tollbugata 14 i Oslo (egentlig Vaterstrædet i Christiania). Bygningen ble påbegynt på slutten av 1600-tallet og videre utbygd tidlig på 1700-tallet. «Gamlebyen» inneholder også bl.a. Collett- og Cappelengården  Det er flere forstadstadshus i «Gamlebyen» deriblant to hus fra tidlig 1800-tall fra Hammersborg, mens de  fem små husene fra Enerhaugen er fra midten av 1800-tallet.

IMG_0284  IMG_0294

ENERHAUGENIMG_0293

Enerhaugen var en av Christianias – senere Oslos – østligste forsteder som vokste fram etter 1814. På 1700-tallet var det noen usle husmannsplasser på haugen, som hørte under Oslo Ladegård. I 1801 var det i følge folketellingen bare noen få fattige familier der – 22 personer. Etter at trelasthandler Jørgen Young i 1815 kjøpte haugen, begynte utparselleringen, og i 1833 var befolkningen kommet opp i 850 personer.

IMG_0298 IMG_0300

Fra midten av forrige århundre ble forholdene på Enerhaugen relativt bedret, men samtidig økte folketallet. I 1880-årene bodde det ca 1800 personer på Enerhaugen, svært mange av dem i små, en-etasjes hus. De fleste husene var bygd av tømmer eller planker. Veggene kunne bli stående uten panel i mange år, men etterhvert fikk husene både ytre og indre panel. Mange hus hadde bare ett rom og kjøkken. Var det flere rom, bodde det som regel en familie på hvert rom mens kjøkkenet var felles. På loftet kunne det være innredet kvistværelse. Det var heller ikke uvanlig å ta inn losjerende. Bebyggelsen på Enerhaugen var i stor grad uforandret fra århundreskiftet og fram til de gamle husene ble revet ca 1960.

IMG_0303 IMG_0304 IMG_0311

STALL FRA HEIMTVEITENIMG_0331

Bygningsantikvarisk avdeling ved Norsk Folkemuseum er i gang med å oppføre  Stall fra Heimtveiten fra Bykle i Setesdal, noe som vil gjøre Setesdalstunet ved museet komplett. Førstekonservator Terje Planke fortalte oss at stallen skal settes opp slik den en gang stod, med plass for hester og sau og soveplasser i høyet på lemmen, og at restaureringen gir anledning til å arbeide og sette seg inn i den lokale byggeskikken og de tilhørende håndverksteknikkene håndverksteknikker, slik det opprinnelig var.Det blir foretatt en ganske aktiv vraking av gamle stokker. Ved å bruke relevant verktøy fra 1800-tallet, finner de frem til arbeidsprosedyrene ved å hugge til stokkene som skal laftes sammen. Stokkene skal ha samme fasong som de originale stokkene. Ved å studere gamle tømmerstokker og arbeidsteknikker, finner de ut hvordan de tredde tømmeret, hva slags økser de brukte og hvordan de hogg novet og mosefaret. Sporene kan leses ut fra kjente tradisjoner eller ut fra den kunnskapen som finnes om huggeteknikker fra middelalderen.IMG_0323 IMG_0327  IMG_0349ØSTRE PORTIMG_0367Østre port ble flyttet til Kong Oscar II`s samling på Folkemuseet etter å ha vært brukt som portal inn til slottsparken under Christianiautstillingen i 1883. Porten ble tegnet av arkitekt Hom Hansen Munthe til Norsk Industri- og kunstutstilling. Tømrer Einar Haugen viste oss rundt og opp i porten og gav oss et innblikk i de gamle restaureringsteknikker som ble brukt for å bevare porten og bringe den tilbake slik den opprinnelig har vært.

IMG_0372IMG_0364  IMG_0370

MALERMESTER   IMG_0388

«… malerhåndverket er et av de vanskeligste, mest misbrukte og mest misforståtte av alle håndverk. Fordi ‘det er ingen sak å male’. Fordi folk tror de er malere». På Folkemuseet er det  malemester Kristoffer Bjørn-Hansen som tar vare på gamle maleteknikker og restaurerer slik det opprinnelig var.

IMG_malern0414

Malerfaget er kanskje det håndverket som har endret seg mest de siste 150 år. Malerens hverdag, verktøy og arbeidsoppdrag har gjennomgått store forandringer. Mens nesten alle hentet inn en maler for å male hjemmet sitt i 1865 eller i 1920, er det svært få som gjør det samme i dag.

IMG_0411

IMG_0393

IMG_0278

Ingrid Lamark tok oss med på en spennende omvisning og historie fra 1200-tallet og frem til i dag

IMG_0383

OBOSGÅRDENIMG_0386Leiegården fra Wessels gate 15 ble revet i mars 1999 og ble i det ytre gjenoppført på Norsk Folkemuseum i 2000-2001. Gården ble byggemeldt i 1865 og bygningen var i tre etasjer, ytterveggene av kalkmurt teglstein i 1½ steins tykkelse, utvendig pusset med kalkpuss og malt med kalkmaling.

Obos-gården har blitt inredet med leiligheter fra de siste 130 årene. Leiligheten «Teak, tv og tenåringer » fra 1965, viser sentrale trender i tiden: Teak som dominerer møbelmoten; TV-en som får sitt gjennombrudd (7000 lisenser i 1960, 400 000 i 1965!) og endrer både hjeminnredning og sosialt liv; og tenåringskulturen som for alvor «tar av».IMG_0399

Denne leiligheten består av stue/spisestue, barnerom/arbeidsrom (for mor), soverom, gutterom (tidligere pikeværelse), gang og kjøkken, (do i trappa er ikke rekonstruert).

IMG_0402IMG_0401

Avslutningsvis var vi tilbake til de gamle stuene, som også viste maling og dekor brukt på interiør.IMG_0270 Husene på museets Numedalstun er fra før Svartedauden rundt 1350.IMG_0427

IMG_0429 IMG_0432Kulturringens lærlinger takker Norsk Folkemuseum for en tilrettelagt og inspirerende undervisning om gamle håndverksteknikker og byggeskikk.

Kilder hentet fra http://www.norskfolkemuseum.no

Bilder: Kulturringen/Unni Kjus/www.handverk-design.no

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *